Aldring og helse: Kurs og ressurser fra Nasjonalt senter

Kroppen setter i gang med endringer lenge før vi merker dem – og da er det godt å vite hvilke ressurser som faktisk finnes. Nasjonalt senter for aldring og helse samler forskning, kurs og praktisk kunnskap om nettopp dette feltet, slik at både helsepersonell og pårørende kan møte alderdommen bedre rustet.

Nasjonalt senter for aldring og helse: Oslo Universitetssykehus · Beste eldreomsorg i verden: Norge · Fokusområder: Forskning, kurs, demens

Tabellen under oppsummerer sentrale fakta om Nasjonalt senter for aldring og helse og norsk eldreomsorg.

Hva er nasjonalt senter for aldring og helse?

Nasjonalt senter for aldring og helse er et offentlig kompetansemiljø lokalisert ved Oslo Universitetssykehus HF. Senteret har som oppgave å drive forsknings- og utviklingsprosjekter, gi veiledning, utarbeide læremateriell og arrangere kurs og konferanser innenfor fagområdene aldring, fysisk helse, psykisk helse og kognisjon og demens (Oslo Universitetssykehus). Dette gjør senteret til en sentral aktør i norsk eldrehelse.

Oppgaver og tjenester

Senteret tilbyr et bredt spekter av tjenester. E-læringskurset «Hva er demens?» gir grunnleggende kunnskaper om demens og APSD (atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens), og er første i en serie på tre kurs utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet (Aldringoghelse.no). Målgruppen for dette kurset er helse- og omsorgsarbeidere i kommunene, pårørende og spesialisthelsetjenesten.

Kursene «Personsentrert omsorg» og «Meningsfulle aktiviteter og miljøbehandling for personer med demens» utgjør de to andre delene av demensserien. Disse kursene ble lansert i løpet av 2022/2023 (Kompetansebroen). I tillegg tilbyr senteret «Basal demensutredning for leger, utvidet kurs» på 15 timer, godkjent for leger i kommunale tjenester (Aldringoghelse.no).

For pårørende finnes det egne kurstilbud. «Tid til å være ung» er et helgekurs for unge 18–30 år med forelder med demens, med to kurs årlig der reise og opphold er dekket (Helsenorge).

Plassering og tilknytning

Senteret holder til ved Oslo Universitetssykehus HF og inngår i den medisinske klinikkens geriatriske avdeling. Denne tilknytningen sikrer nærhet til klinisk forskning og direkte kontakt med pasientbehandling. I tillegg deltar senteret i europeisk Joint action on dementia og arbeider med lavterskel folkehelsetiltak innen fysisk helse, psykisk helse og kognisjon (Nasjonaletjenester).

Hva skjer med kroppen når man blir gammel?

Aldring er en naturlig prosess der kroppen gjennomgår en rekke endringer. Muskelmassen reduseres, bein tettheten avtar, og hjertets pumpekapasitet blir mindre effektiv. Samtidig påvirkes kognitive funksjoner som hukommelse og reaksjonstid. Disse endringene er ikke sykdom – de er normale, men de påvirker hvordan vi fungerer i hverdagen.

Fysiske endringer

De mest synlige endringene skjer i skjelett og muskler. Etter fylte 30 år begynner muskelmassen å avta med omtrent 3–8 prosent per tiår. Beinvevet blir mindre tett, noe som øker risikoen for brudd. Huden mister elastisitet, og syn og hørsel reduseres gradvis. For mange innebærer dette at daglige aktiviteter krever mer planlegging og tilpasning.

Metabolismen bremses også, noe som betyr at kroppen bruker mindre energi i hvile. Dette er en av grunnene til at eldre ofte legger på seg selv om de spiser mindre – kroppen lagrer heller energi framfor å forbrenne den like effektivt som før.

Helsefremmende arbeid

Nasjonalt senter for aldring og helse understreker viktigheten av helsefremmende arbeid. Fysisk aktivitet er dokumentert effektivt for å bremse mange av aldringens negative effekter. Styrketrening kan motvirke muskelnedgang, og regelmessig bevegelse bedrer både hjertehelse og kognisjon. Sunne matvaner og sosial kontakt bidrar også til å opprettholde livskvalitet.

Hva er aldersrelaterte sykdommer?

Aldersrelaterte sykdommer er tilstander som oppstår hyppigere eller utelukkende hos eldre mennesker. Disse skiller seg fra normale aldringsprosesser ved at de har en patologisk årsak – altså en sykdom – som kan behandles, bremses eller i beste fall forebygges.

Vanlige alderdomssykdommer

Blant de vanligste aldersrelaterte sykdommene er hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag, diabetes type 2, osteoporose, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og ulike former for demens. Disse tilstandene deler en felles risikofaktor: alderdom i seg selv.

Demens er kanskje den tilstanden flest frykter. Ifølge Helsenorge viser ulike studier at det finnes to nye risikofaktorer for demens som stadig kartlegges bedre (Helsenorge). Kreft forekommer også hyppigere med alderen, ettersom kroppens cellereparasjonsmekanismer blir mindre effektive over tid.

Forebygging

Forebygging handler om å redusere risiko der det er mulig. Røykeslutt, sunt kosthold, regelmessig mosjon og moderat alkoholinntak er alle dokumenterte tiltak som kan redusere risikoen for flere aldersrelaterte sykdommer. Kontroll av blodtrykk og kolesterol minsker sannsynligheten for hjerte- og karsykdommer, mens mental og sosial stimulans kan bidra til å beskytte kognisjonen.

Hva er forskjellen på kognitiv svikt og demens?

Kognitiv svikt og demens er beslektede begreper, men de dekker ulike tilstander med ulik alvorlighetsgrad. Å forstå forskjellen er viktig for å vite når man bør oppsøke hjelp.

Definisjoner

Kognitiv svikt innebærer at en eller flere kognitive funksjoner – som hukommelse, oppmerksomhet eller språk – er svekket uten at dette nødvendigvis påvirker daglig funksjonsevne i betydelig grad. Svikten kan være miljøbetinget, midlertidig eller relatert til andre helseproblemer som depresjon eller vitaminmangel.

Demens er en samlebetegnelse for en rekke sykdommer der kognitiv svikt er så uttalt at den påvirker evnen til å utføre daglige aktiviteter. Nasjonalt senter for aldring og helse definerer demens som en tilstand der hukommelse, tenkning og atferd er såpass svekket at det går utover arbeid og sosial funksjon (Aldringoghelse.no).

Symptomer og diagnose

Tidlige tegn på demens kan være subtile. Glemsomhet som går utover normal variasjon, problemer med å finne ord, og vansker med å planlegge eller organisere hverdagsoppgaver kan være indikasjoner. Det er viktig å merke seg at slike symptomer også kan skyldes andre forhold, og at en grundig utredning er nødvendig for å stille en diagnose.

Kognitiv svikt som ikke utvikler seg eller som har en behandlbar årsak, forblir ofte stabil. Demens derimot er vanligvis en progredierende tilstand, noe som betyr at symptomene forverres over tid. Tidlig diagnose gir mulighet for bedre planlegging og tilgang til behandling og støtte.

Det nasjonale senteret har som oppgave å drive forsknings- og utviklingsprosjekter, gi veiledning, utarbeide læremateriell og arrangere kurs og konferanser innenfor fagområdene aldring, fysisk helse, psykisk helse og kognisjon og demens.

— Oslo Universitetssykehus (offisiell beskrivelse)

Hva er de første tegnene på demens?

De første tegnene på demens kan være lette å overse, særlig i tidlige stadier. Mange forklarer bort symptomene med normal glemsomhet eller alderdomsvemhet. Men når visse mønstre går igjen, kan det være grunn til å være oppmerksom.

Tidlig oppdagelse

Ifølge Helsenorge er endringer i daglig funksjonsevne det mest pålitelige tidlige tegnet. Dette innebærer at personen som tidligere håndterte økonomi eller administrative oppgaver selv, nå trenger hjelp til dette. Gjentatte spørsmål om samme informasjon, problemer med å følge en oppskrift, og vansker med å finne igjen gjenstander er andre tidlige signaler.

Personlighetsendringer kan også forekomme. En tidligere utadvendt person kan bli tilbaketrukket, eller en som alltid har vært nøyaktig kan begynne å miste oversikten over tid og avtaler. Disse endringene skjer gradvis og kan være lette å bortforklare.

Risikofaktorer

Forskning viser at visse faktorer øker risikoen for demens. Høy alder er den sterkeste risikofaktoren, men genetikk, hjerte- og karsykdommer, diabetes, røyking og lav utdannelse er også medvirkende faktorer. Nasjonalt senter for aldring og helse kartlegger kontinuerlig slike risikofaktorer som en del av sitt folkehelsearbeid.

To nye risikofaktorer for demens er blitt identifisert i nyere forskning. Helsedirektoratet og nasjonale kompetansemiljøer jobber med å oppdatere retningslinjer basert på slik forskning (Helsenorge).

Møteplass for mestring administreres av Aldring og helse, i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, på oppdrag fra Helsedirektoratet og er en del av pårørendetiltakene i Demensplan 2025.

— Aldringoghelse.no (offisiell beskrivelse)

Kurs og ressurser fra Nasjonalt senter for aldring og helse

Senteret tilbyr et omfattende utdannelsestilbud for helsepersonell og pårørende. Kursene varierer fra korte e-læringsmoduler til flerdagers fysiske samlinger, og mange er utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet for å sikre nasjonal kvalitet og relevans.

Demenskurs-serien

E-læringskurset «Hva er demens?» er det første i en serie på tre kurs. Kurset gir grunnleggende kunnskaper om demens og APSD (atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens), og tar omtrent 4 timer å fullføre. For å motta kursbevis må deltakeren oppnå 80% riktig på sluttesten (Kompetansebroen). Kursbevis sendes på e-post og lagres i Aldring og helses plattform etter bestått test.

De to påfølgende kursene i serien er «Personsentrert omsorg» og «Meningsfulle aktiviteter og miljøbehandling for personer med demens». Disse ble lansert i løpet av 2022/2023 og bygger på grunnlaget fra det første kurset.

Pårørendetilbud

«Møteplass for mestring» er et landsdekkende kurstilbud for personer med demensdiagnose før fylte 65 år og deres pårørende. Kurset arrangeres 6 ganger årlig i alle helseregioner i Norge (Aldringoghelse.no). Kursene ledes av fagansvarlig helsepersonell i samarbeid med regionale kompetansemiljøer, og tiltaket er en del av pårørendetiltakene i Demensplan 2025.

«Tid til å være ung» retter seg spesifikt mot unge pårørende i alderen 18–30 år som har en forelder med demens. Dette helgekurset arrangeres to ganger årlig med dekket reise og opphold (Helsenorge).

Kurs for helsepersonell

Senteret tilbyr «Basal demensutredning for leger, utvidet kurs» på 15 timer, godkjent for leger i kommunale tjenester (Aldringoghelse.no). I tillegg finnes kurs for å bli kursleder i TBB (tidlig behandling og behandling ved BPSD), samt kurslederkurs med teori og praksis for opplæring av helsepersonell.

Kurs holdes både digitalt og fysisk, med varighet fra timeskurs til flerdagers samlinger. Bestillingskurs tilbys også, inkludert «demens for pårørende» (Aldringoghelse.no). For e-læringskurs finnes full oversikt på Kompetansebroen.

Kort sagt

Nasjonalt senter for aldring og helse er ikke bare en kunnskapsbank – det er en nasjonal ressurs som omsetter forskning til konkrete kurs og verktøy. For helsepersonell i kommunene betyr tilbudet direkte tilgang til kompetanseheving uten administrative barrierer. For pårørende finnes det strukturerte støttetilbud som «Møteplass for mestring» og «Tid til å være ung» som adresserer ulike behov i ulike livsfaser.

Nasjonalt senter for aldring og helse gjør norsk eldreomsorg tilgjengelig for alle som trenger den.

Relatert lesning: Nasjonalt senter for aldring og helse · alle kurs og tilbud

Ofte stilte spørsmål